Konkurs – Konkurshjelp – Firma rådgivning – Bedrift rådgivning – Har det gått for langt?

Har det gått for langt?

Veldig ofte reagerer næringsdrivende like før de skal møte i Skifteretten. Det er ikke det optimal situasjonen, men det finne akutt tiltak og aktiviteter man kan gjenomføre for å begrense tape tog for å sikre mest mulig av verdiene over i et nytt selskap.

les mer: www.konkurs-okonomi-hjelp.no

Informasjons tlf: 45 10 15 56

Har det gått for langt?

Har det gått for langt?

Konkursene øker

I tredje kvartal var det 834 konkurser i Norge, en økning på 43 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I andre kvartal økte åpnede konkurser med 27 prosent. I fylkene Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Oppland er konkursene mer enn doblet siden tredje kvartal i fjor.

Blant konkurser i enkeltmannsforetak og personlige konkurser drev 40 prosent innenfor bygg- og anlegg. I denne bransjen ble det åpnet 51 prosent flere konkurser. Også bransjene varehandel og reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparater kommer høyt opp på listen. En tredjedel av konkursene blant foretak (hvor ENK og personlig konkurs holdes utenfor) er i disse bransjene. Også her er økningen på 51 prosent.

Konkurs – Konkurshjelp – Firma rådgivning – Konkursbegjæring – En veiledning fra konkurshjelp

30220021

Har du fått en konkursbegjæring og lurer på vidre saksgangen vil du vå en detaljert innsyn i hva som skjer og vil skje i forbindelse med denne konkursbegjæringen.

Trenger du hjelp i forbindelse med mottatt konkursbegjæring vil jeg anbefalle at du tar kontakt med profesjonell hjelp.

Har du akkutte problemer kontakt disse rådgiverne (Generelle henvendelser):

Kontakt konkurshjelp direkte her!

KONKUESBEGJÆRING

1. Målsetting

skifterett har som ett av sine hovedmål å behandle de saker som hører under domstolen på en riktig, rettssikker, hurtig og vennlig måte, og er derfor opptatt av å etablere og videreutvikle rasjonelle og gode saksbehandlingsrutiner.

Skifterettens effektivitet er ikke bare avhengig av gode rutiner, men også forståelse hos rettens brukere og medhjelpere for nødvendigheten av at rutinene etterleves. Unødig arbeid for skifteretten, stevnevitner og brukere må søkes unngått. Dette nødvendiggjør et samspill. Særlig viktig er dette ved fremsettelse og behandling av konkurbegjæringer.

2. Konkursloven

Konkurslovens krav er at rettsmøte til behandling av konkursbegjæringer skal holdes snarest mulig etter at begjæringen har kommet inn til skifteretten, og såvidt gjørlig innen en uke, jf konkursloven (kkl) § 70 . I praksis er det ikke mulig å overholde dette, selv når konkursbegjæringen er feilfri og skifteretten straks kan behandle den. Postgangen tar tid og stevnevitnene klarer normalt ikke forkynnelse med så kort frist. Andre forsinkende forhold kan det imidlertid gjøres noe med.

Forsinkelser ved journalføring og berammelse av sakene, omberammelser og utsettelser må søkes redusert vesentlig for at saksbehandlingen kan komme i bedre overensstemmelse med lovens intensjoner. Effektiv saksbehandling og gode rutiner hos skifteretten, stevnevitnene og brukerne vil styrke rettssikkerheten og virke kostnads- og arbeidsbesparende for alle parter.

3. Problem

Behandlingsrutinene for konkursbegjæringer er ikke fullt ut tilfredsstillende. Sakene blir ofte unødig arbeidskrevende og gamle. Dels skyldes dette mangler ved begjæringene eller at gebyr ikke medfølger, eller at det er vanskelig å få avtalt berammelsen med fraværende eller for opptatte advokater. I andre tilfeller finnes årsaken i at skyldneren er vanskelig å finne eller unnlater å møte og det er uklart om lovlig forkynnelse er foretatt eller har kommet til rette persons kunnskap. Mange saker ligger i bero i påvente av feilretting, avtale om berammelse eller opplysninger om ny adresse, og alt for mange saker må omberammes eller begjæres utsatt.

Dårlig funderte konkursbegjæringer, som senere trekkes, påfører mye unødig arbeid for skifteretten og stevnevitnene, og reduserer effektiviteten i øvrige saker vesentlig. I 1997 ble 56,8 % av alle konkursbegjæringer ved skifterett trukket tilbake enten før eller i rettsmøtet. Dette er et alt for høyt tall som kan indikere misbruk av skifteretten. Det fremsettes nok for mange konkursbegjæringer.

Konkursinstituttet er ikke ment å være ledd i «grovkalibret inkasso». Fremgangsmåten kan være erstatningsbetingende, jf kkl § 76 . Vurdering av om vilkårene for konkurs er tilstede og om konkurs virkelig ønskes, må være gjort før konkurs begjæres. Eventuelle forhandlinger mellom partene bør likeledes være gjort på forhånd, og senest innen rettsmøtet.

De vanligst forekomne feil ved konkursbegjæringer er:

  1. Sikkerhet for omkostninger eller tilstrekkelig begrunnelse for fritak mangler.
  2. Firmaattest/utskrift fra Foretaksregisteret for selskap og enkeltmannsforetak vedligger ikke begjæringen. Organisasjonsnr fremgår ikke i begjæringen.
  3. Begjæringen rettes mot et firma eller foretak som ikke er eget rettssubjekt.
  4. Saksøktes adresse/oppholdssted for forkynnelse er ikke korrekt angitt.
  5. Begjæringen er ikke undertegnet av parten selv, lovlig stedfortreder, advokat eller annen lovlig prosessfullmektig, eller prosessfullmakt mangler.
  6. Begjæringen er fremsatt av inkassator/inkassobyrå.
  7. Begjæringen er ikke innsendt i tilstrekkelig antall eller er fremsatt pr telefax.
  8. Saksøker/prosessfullmektig møter ikke, eller møter for sent til rettsmøtet.

4. Tiltak

På skifteretts sider på INTERNET finnes bla veiledning vedrørende konkursbegjæring når lønnen uteblir, og eksempler på påkrav, konkursvarsel og konkursbegjæring.

Effektivisering krever en aktiv innsats fra skifterettens side. Men dette er ikke nok. Også de som begjærer konkurs – saksøkerne og deres medhjelpere, og de som har spesielle oppgaver – stevnevitnene, må bidra aktivt og velvillig for at sakene skal kunne fremmes, berammes og ferdigbehandles tilstrekkelig raskt og sikkert.

5. Rutiner og forventninger

skifterett har funnet grunn til å endre noe på egne rutiner og forventninger til parter og medhjelperes medvirkning. Det anmodes om at man iakttar, og innretter seg etter følgende regler og retningslinjer som gjelder:

5.1 Sikkerhet for gebyr og omkostninger – kontroll av innbetaling

Journalføring av saken utløser gebyrplikt. Før journalføring må det derfor være innbetalt sikkerhet for omkostninger dersom det ikke foreligger unntaksgrunn.

Dersom saksøker ikke er fritatt etter kkl § 67 tredje og fjerde ledd for å stille sikkerhet, skal normalt kr 20 000,- innbetales med kontanter, bankremisse eller sjekk samtidig med innlevering / innsendelse av konkursbegjæringen.

Medfølger ikke beløpet, eller det ikke vedligger originalkvittering for at det er innbetalt til skifterettens konto, vil det om feilen ikke bedømmes som forsettlig bli gitt en kort frist for innbetaling, normalt ikke over tre dager. Beløpet må innen fristen være innbetalt til tinghusets kasse eller til skifteretten pr sjekk, eller være innkommet på skifterettens konto.

Ved manglende innbetaling anses saken som ikke innkommet straks fristen har gått ut, jf tvistemålsloven (tvml) § 170 annet ledd, og returneres saksøker uten registrering.

Begjæres flere personer eller selskap konkurs i samme konkursbegjæring er det like mange saker som det er saksøkte. Hver sak er gebyrpliktig og det må være innkommet kr 20 000,- i hver sak før journalføring, om det ikke foreligger unntaksgrunn. Innbetales ikke innen gitte frister tilstrekkelig beløp for å stille sikkerhet i alle sakene, henføres innbetalingene til sakene i den rekkefølge de er oppført i begjæringen, om ikke annet er angitt.

På tilsvarende måte forholdes det når det er flere saksøkere med hvert sitt krav som fremmer felles konkursbegjæring mot en saksøkt. Det er like mange saker som saksøkere. Det er imidlertid tilstrekkelig om det innbetales kr 20 000,- i en sak og 3R (pt kr 1 590) i de øvrige saker, om det fremgår at kr 20 000,- kan overføres til den saken som fører til åpning av konkurs.

5.2 Konkursbegjæringen – fremsettelse og innhold

Begjæring om konkurs må fremsettes skriftlig, jf kkl § 66 første ledd. Advokater skal benytte prosesskriv overensstemmende med tvml kap 10 jf kkl § 149 første ledd. Oppsettet må være slik at partene og prosessfullmektigene klart fremgår. Foruten nøyaktige adresser bør om mulig angis telefon- og telefaxnr. Ved begjæring mot et selskap skal også styreleders navn og adresse, og helst også privat telefon- og telefaxnr, angis. Det må fremgå klart at saksøkte er et selvstendig rettssubjekt som kan tas under konkursbehandling.

Det må også klart fremgå at konkursbegjæringen er fremsatt av person med nødvendig fullmakt eller kompetanse, hva enten dette er saksøker selv, lovlig stedfortreder eller prosessfullmektig. Det minnes om at det bare er advokater som ikke behøver å dokumentere sin fullmakt, og at inkassobyrå eller dets innehaver uten advokatbevilling ikke kan opptre som prosessfullmektig ved konkursbegjæringer.

Juridiske personer, enkeltmannsforetak og andre registreringsenheter, jf enhetsregisterloven § 1 og 4, skal være registrert i Enhetsregisteret og tildelt organisasjonsnr. Organisasjonsnr / foretaksnr skal alltid angis. Gjelder begjæringen en personlig skyldner skal også fødselsnr opplyses. Det må alltid undersøkes og klart fremgå av begjæringen om saksøkte er registrert i Foretaksregisteret, og hvor virksomheten i så fall rent faktisk har hovedforretningssted, jf kkl § 146 første ledd.

Som dokumentasjon for at virksomheten er registrert i Foretaksregisteret og for hvem som styrer den, skal det vedlegges firmaattest eller registerutskrift av ny dato. Benyttes eldre attest eller utskrift skal det påføres at den helt nylig er kontrollert i Foretaksregisteret.

Saksøker må etter omstendighetene kontrollere at saksøktes adresse er korrekt.Det påligger saksøker å fremskaffe saksøktes adresse, jf domstolloven § 163 a.

Dersom flere adresser kan være aktuelle, bør alle angis.

Driver saksøkte flere virksomheter eller benytter firmanavn som avviker fra saksøktes navn, må dette opplyses. Samtlige organisasjonsnr må angis.

Det vil lette arbeidet for skifteretten og stevnevitnene vesentlig om alle sentrale opplysninger til bruk ved registrering av saken og forkynnelse fremgår på begjæringens første side.

Forøvrig må størrelsen på det krav saksøker påberoper som grunnlag for konkursbegjæringen, og hva kravet refererer seg til, klart angis. Det er ikke tilstrekkelig å vise til bilag. Både hva angår pengekravet og insolvensspørsmålet må det kort angis hvilke bevis som vil bli ført. Dokumentasjoner bør vedlegges.

Påberopes kkl § 63 må det være gått frem nøyaktig slik som beskrevet i bestemmelsen, og det må redegjøres for saksøktes regnskapsplikt. Fristene må overholdes og begjæringen må i original være innkommet retten innen kontortidens slutt på fristens siste dag. Kopi pr telefax vil normalt måtte ansees som en forsettlig feil.

5.3 Konkursbegjæringen – antall

Konkursbegjæringer, med bilagene påstiftet hvert eksemplar, må innsendes i et tilstrekkelig antall. I hver sak må det være ett eksemplar til retten og tre eksemplarer pr person det skal forkynnes for. Skal det forkynnes på flere adresser må det ytterligere tre eksemplarer for hver ekstra adresse.

5.4 Mangel ved begjæringen

Dersom begjæringen er mangelfull, og mangelen ikke må antas å være forsettlig, vil det normalt bli gitt en kort frist på 4 – 6 dager for retting. Fristen vil fortrinnsvis bli gitt pr telefax, og ofte vil feilen kunne rettes pr telefax. Dersom fristen oversittes vil saken straks kunne bli avvist.

5.5 Berammelsespraksis

Straks skifteretten mottar en begjæring som ikke har mangler vil den bli berammet. Skifteretten lager en forkynnelsessak for saksøkte for hver adresse som angis. To eksemplarer av innkallingen og konkursbegjæringen med bilag sendes til stevnevitnet for hver person og hver adresse. Samtidig sender skifteretten ett eksemplar av innkallingen og begjæringen til alle personer og adresser som A-post, jf domstolloven § 185 .

skifterett behandler normalt konkursbegjæringer i rettsmøter mandager, tirsdager og onsdager, to uker etter at de har kommet inn. Stevnevitnet trenger tid til forkynnelser. Dette betyr at feks begjæringer som kommer inn til retten i uke 22 berammes til mandag, tirsdag eller onsdag i uke 24. Må det gis frist for feilretting går det ytterligere en uke før rettsmøtet. (Første skiftesamling legges normalt til torsdag eller fredag to uker etter konkursåpning.)

Det vil normalt ikke bli konferert med parter eller prosessfullmektiger om berammelsen av konkursbegjæringer. Berammelsene vil skje som følger:

-Konkursbegjæringer fra Kemneren i behandles tirsdager før lunsj.

-Begjæringer fra Skattefogden i og Akershus behandles onsdager, hele dagen.

-Begjæringer fra andre saksøkere kan påregnes berammet til mandager og tirsdager. Dersom en av disse dagene ikke passer må det opplyses, og skifteretten vil forsøke å ta hensyn til dette ved berammelsen. Passer ingen av dagene anmodes det om at saksøker vurderer om det er mulig å vente med fremsettelsen av begjæringen slik at den rutinemessig kan behandles i en uke som passer bedre, eller å skifte prosessfullmektig.

-Det berammes 3 – 6 saker i timen. Dersom saken påregnes å kreve lang tid bør det opplyses.

Når saken er berammet vil saksøker motta kopi av innkallingen. Saksøker må møte selv om det er svært usikkert om saksøkte er lovlig varslet, hva enten årsaken er at forkynnelse for saksøkte er mislykket, eller det er usikkert om den har kommet frem til saksøkte.

Innkallingen forkynnes for saksøker dersom ikke annen meddelelsesform er avtalt eller ansees tilstrekkelig.

Møter ikke saksøker i rettsmøtet vil saken etter omstendighetene normalt bli realitetsbehandlet ut fra de foreliggende opplysninger, uten ytterligere varsel.

5.6 Utsettelse

Det er ikke kurant å få sakens behandling utsatt eller omberammet. Det foretas ikke utsettelser pr telefon, jf konkursloven § 71 første ledd. Spørsmål om utsettelse behandles eventuelt i det berammede rettsmøtet.

5.7 Prosesskriv

Er det behov for prosesskriv i anledning saken bør tiden frem til rettsmøtet utnyttes. Kun unntaksvis vil det være behov for å benytte kkl § 71 annet ledd.

Prosesskriv skal sendes skifteretten i ett originaleksemplar og to eksemplarer skal sendes direkte til den annen part. Det skal bekreftes overfor skifteretten at dette er gjort. På grunn av tidsaspektet bør prosesskriv i tillegg sendes pr telefax mellom partene.

5.8 Forhandlinger mellom partene

Som hovedregel må mulige forliksløsninger være forsøkt før det begjæres konkurs. Eventuelt bør også tiden frem til rettsmøtet utnyttes bedre. Under rettsmøtet vil det normalt ikke være tid eller anledning til forhandlinger. Skifteretten vil måtte være tilbakeholden med å medvirke til løsninger som kan innebære at en part som påstås å være insolvent, og ofte er i en svært presset situasjon som følge av konkursbegjæringen, forfordeler sine kreditorer.

Mottas deloppgjør eller tilbud om oppgjør, eller inngås avtaler av betydning for konkursbegjæringen, må skifteretten underrettes. Trekkes begjæringen tilbake aksepterer skifterett normalt at dette gjøres p telefax. Det forutsettes da at saksøker i begge tilfeller samtidig underretter saksøkte.

5.9 Saksøkers oppfølgning

Parallelt med forkynnelsen forsøker skifteretten å få innkallingen og begjæringen frem til saksøktes kunnskap pr brev, men ofte lykkes heller ikke dette, eller man vet ikke om det har lykkes. Uteblir saksøkte i slike tilfeller må saken oftest utsettes, hvilket er arbeids- og kostnadskrevende for skifteretten, stevnevitnet og saksøker. Ofte må saken omberammes flere ganger før den kan ferdigbehandles. Dette problem kan avhjelpes slik det fremgår nedenfor.

Skifteretten ber om at saksøker aktivt følger opp innkallingen overfor saksøkte og forsøker å få vedkommende i tale ved å oppsøke aktuelle adresser, eller pr telefon, eventuelt også på kveldstid. Treffes vedkommende vil det være tilstrekkelig å nevne konkursbegjæringen og opplyse/bekrefte tidspunktet for dens behandling i skifteretten, slik at dette vites å være kjent for saksøkte. Det bør nedtegnes et kort referat fra samtalen. Mislykkede kontaktforsøk bør loggføres.

Er det gjort en rekke relevante forsøk på å få kontakt med saksøkte kan dette være tilstrekkelig både i relasjon til domstolloven § 185 og eventuelt kkl § 70 if. I rettsmøtet kan parten eller prosessfullmektigen gi forklaring om hva som er foretatt, og i de fleste tilfellene vil saken kunne ferdigbehandles straks. Skifteretten, stevnevitnet og saksøker kan unngå alt arbeidet og forsinkelsene som dagens praksis med gjentatte postkassemeldingsforkynnelser medfører. En aktiv oppfølgning vil også forebygge kjæremål som grunnes på at saksøkte likevel ikke var kjent med begjæringen og innkallingen. Det kan oppstå omfattende problemer og betydelige saksomomkostninger for saksøker om en konkursåpning oppheves av lagmannsretten.

6. Stevnevitnets oppfølgning

Stevnevitnene sitter inne med adskillig kunnskap om hvor en rekke personer befinner seg. I mange tilfeller får også stevnevitnet opplysninger hos naboer eller andre om nye oppholdssteder. Skifteretten oppfordrer stevnevitnene til å forsøke forkynnelse på andre adresser som opplyses når tiden tillater det, selv om disse ikke fremgår av begjæringen.

Skifteretten ber om at stevnevitnene underretter saksøker direkte om forkynnelsen eller forkynnelsesforsøk. Dette kan gjøres pr telefon eller ved å sende en kopi av forkynnelsespåtegningen, gjerne pr telefax. Underretning er særlig viktig når forkynnelse er mislykket, eller ikke har foregått for saksøkte/saksøktes stedfortreder (styreformann) personlig. Saksøker får da en sterk foranledning til å følge opp selv. Hensikten for skifteretten er å oppnå et arbeidsbesparende samarbeid mellom saksøker og stevnevitnet, til fordel for alle parter.

Hvor stevnevitnet foretar forkynnelse overfor andre enn rette vedkommende personlig er det forøvrig viktig at det helt klart fremgår hvem dette er og hvilken forbindelse det er mellom vedkommende og saksøkte.

7. Oppbud

Skifterett ønsker å behandle oppbudsbegjæringer straks de innkommer.

Man unngår da forsinkelser og arbeid med berammelse og innkalling. Oppbudsbegjæringer bes derfor ikke sendt pr post. Saksøker bør møte personlig med begjæringen. Det er mulig å forebygge unødig venting ved å avtale fremmøtetidspunkt med konkurssekretæriatet, telefon 22035874 / 22035875.

Det skal ikke stilles sikkerhet når skyldneren selv begjærer konkurs åpnet, jf kkl § 67 fjerde ledd.

Med hensyn til begjæringens innhold og vedlegg mv vises til konkursloven § 66 .

Er saksøker registret i Foretaksregisteret skal ajour firmaattest fremlegges.

Gjelder oppbudsbegjæringen et aksjeselskap må det foreligge lovlig styrevedtak om at det skal begjæres oppbud, jf aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-18 (1).

Skifteretten vil umiddelbart etter innleveringen foreta den formelle kontroll av begjæringen. Er den ikke i orden vil det straks bli gitt frist for retting av uforsettlige feil. Er oppbudsbegjæringen i orden vil den normalt bli behandlet i rettsmøte umiddelbart. Åpnes konkurs skal skyldneren / den møtende for skyldneren umiddelbart gå til den oppnevnte bobestyrer.

8. Innspill – samspill

Det bør være av felles interesse for alle aktørene ved konkursbegjæringer at ovenstående lojalt følges opp, og at rutinene hos den enkelte innrettes på dette.

Bedrift hjelp – Firma hjelp – Firma rådgiver – Økonomi – behold boligen ved offentlig gjeldsordning

Det er muligheter for å beholde boligen ved gjeldsordning!

Når du søker om gjeldsordning via namsmannen må du som en hovedregel belage deg på at dersom du eier bolig så må denne selges til fordel for kreditor fellesskapet samtidig som du må forsøke å skaffe deg en rimelig hybel/ bolig du kan leie i gjeldsordningsperioden.

Det er imidlertid ikke alltid det er nødvendig å selge boligen i en gjeldsordningsperiode. Dersom du har en bolig med nøktern standard sett i forhold til ditt behov, heriblant størrelse, kan det skje at du får beholde boligen i en gjeldsordningsperiode. Det er også vesentlig at en slik løsning ikke er til vesentlig ulempe for kreditorer. Hvor mye pant som det er i boligen har også betydning men siden de aller færreste gjeldsofre, som søker gjeldsordning, har friverdi i boligen er det sjeldent noe problem at kreditorer uten pant i boligen går glipp av noe dersom du beholder boligen.

I en gjeldsordningsperiode skal skyldner beholde den del av inntekten som er nødvendig til bo utgifter og livsopphold og det resterende av inntekten skal gå til kreditorene. Det sier seg selv at det ikke er til kreditorenes fordel dersom skyldner tvinges til å selge boligen for å ende opp med husleie som er dyrere enn det vil koste å betjene boliglånet. Således er det også i kreditorenes interesse i en del tilfeller at skyldner får beholde boligen i en gjeldsordningsperiode.

Dersom skyldner har barn som er godt «integrert» i lokalsamfunnet taler dette også for at skyldner skal beholde boligen, spesielt hvis det er problematisk leiemarked i området.

Når skyldner får beholde boligen i en gjeldsordningsperiode tas det utgangspunkt i markedsverdien med et påslag på 10 %, altså 110 % av boligens verdi. Panteheftelser over dette slettes slik at disse kreditorene likestilles med andre kreditorer uten sikkerhet. Disse ville jo uansett ikke fått noe ved et salg av boligen på det nåværende tidspunkt. Kreditorene med pant innenfor 110 % av boligens verdi skal rentebetjenes i gjeldsordningsperioden for deretter å gå over i et vanlig låneforhold på gjelden når gjeldsordningsperioden er over, detaljene rundt dette stadfestes av tingretten.

Som skyldner bør du alltid strebe etter å få beholde boligen i gjeldsordningsperioden. Når perioden er over er boligen mest sannsynlig mer verdt enn 110 % av markedsverdien 5 år tidligere. Du har i så fall allerede en egenkapital og er «inne i» boligmarkedet.

Bedrift hjelp – Firma hjelp – Firma rådgiver – Økonomi – Offentlig gjeldsordning

Det kan lønne seg å vurdere alternativer til en offentlig gjeldsrådgiver når du har gjeldproblemer.

Alle kommuner i Norge er lovpålagt å ha et tilbud om gjeldsrådgivning til komunens inbyggere. Dette kan være en gjeldsrådgiver som er ansatt i kommunen eller en ekstern gjeldsrådgiverrådgiver som er engasjert av kommunen. Dette er i utgangspunktet meget gunstig ordning og positivt for deg med gjeldsproblemer.

Dessverre viser det seg at de offentlige gjeldsrådgiverne veldig ofte er veldig fokusert på gjeldordningsloven og fremmer kun forslag som tilsvarer det en offentlig tvungen gjeldsordning vil medføre av resultat for skyldneren. De legger gjerne opp forslagsom skal løpe over 5 år og gir sjeldent kreditorer noe som helst dekning. Kreditorene avviser derfor forslagene da de har lite å tape på en offentlig ordning. Dette medfører i praksis at de offentlige gjeldsrådgiverne svært sjeldent kommer til en utenrettslig løsning. Den offentlige rådgiveren ender dermed ofte opp med å få en slags «gjeldssamler» funksjon som bare skaffer oversikt over gjeld og henviser deretter skyldner videre til namsmannen for offentlig gjeldsordning.

Det er på det rene at svært mange gjeldsofre vil ha bedre utbytte av en privat utenrettslig gjeldsordning fremfor en tvungen offentlig gjeldsordning. For eksempel vil en offentlig ordning være lite motiverende i forhold til å skaffe seg økt inntekt i gjeldsordningsperioden da mesteparten av ekstrainntekten vil gå til kreditorene. Ved en privat ordning derimot er det ofte snakk om engangsoppgjør i forbindelse med refinansiering (se nedenfor) og det vil være motiverende fra dag en å strebe etter økt inntekt.

En privat gjeldsrådgiver vil imidlertid ofte jobbe på en annen måte dersom de ser at skyldner har muligheter for et engangsoppgjør. Kreditorene er ofte villig til å ettergi store deler av gjelden dersom et oppgjør er nært forestående. Spesielt når det er innlysende at offentlig gjeldsordning med lite eller ingen dekning er alternativet. Mange banker er villig til å gi deg med gjeldsproblemer en ny mulighet dersom det kan stilles sikkerhet i form av pant i fast eiendom eller med kausjonister. Det settes ofte som forutsetning av at all gammel gjeld skal dekkes av det nye lånet slik at banken er sikker på at du ikke må slite med «gammel moro» ved siden av å betale på det nye lånet. En privat gjeldsrådgiver kan forhandle med kreditorene for deg om en slik reduksjon og vil ofte få bedre avtaler enn du ville klart selv. Gjeldsofre har også lettere å bli tatt seriøst av kreditorene dersom det kommer et forslag fra en seriøs gjeldsrådgiver.

Når dette er sagt må vi ikke glemme at en offentlig gjeldsrådgiver kan hjelpe mange med gjeldsproblemer. Spesielt der gjeldsofferet har lav inntekt/ trygd i kombinasjon med mye gjeld fordelt på mange kreditorer er en offentlig gjeldsrådgiver med påfølgende offentlig gjeldsordning ofte det eneste fornuftige. Det vil forøvrig alltid være mye bedre å oppsøke en offentlig gjeldsrådgiver enn å ikke foreta seg noe i det hele tatt når du har et så stort gjeldsproblem at du ikke klarer å jobbe deg ut av dem på egenhånd.

Vi kan også nevne at en del kommuner har satt bort gjeldsrådgivningstjenesten til private aktører slik at problemstillingene over ikke blir like aktuelle. Det er allikevel viktig å tenke på at det sjeldent har noe økonomisk å si for disse gjeldsforhandlerne da de får likt betalt uavhengig av resultat. Mange private aktører har ofte en mer resultatavhengig provisjon som gjør at det lønner seg å få til en god ordning for deg.

Kontakt bedrifthjelp på mobil: 45 10 15 56 eller alternativt bruk dette kontakt skjemaet

Konkurs – Konkurshjelp – Gjeldsordning for privat personer – Bli gjelds fri!

Norges_lover

Om gjeldsordning
Dersom du er så alvorlig gjeldstynget etter flere år med stadige låneopptak i form av banklån forbrukslån og kredittkort gjeld, at du ikke ser noen mulighet til å komme ut av situasjonen kan en gjeldsordning være et alternativ for deg. En gjeldsordning kan være en frivillig utenrettslig avtale med dine kreditorer eller en rettslig ordning som enten er frivillig eller tvungen. Vi kommer tilbake lenger ned i artikkelen med en nærmere forklaring på forskjellene.

For å gjøre det helt klart først som sist, en gjeldsordning er ingen lukrativ affære, en Gjeldsordning er siste utvei når du ikke finner noen annen løsning på dine gjeldsproblemer. En gjeldsordning kan være en døråpner for å få en ny start men det er ikke uten konsekvenser for din livssituasjon. En gjeldordning medfører normalt at du må selge formuesgoder som hus og bil og du må påregne en nøktern livsstil i hele gjeldsordningsperioden.

På begynnelsen av 90 tallet kom gjeldsordningsloven som en konsekvens av jappetid og boligkrakk. Denne loven skulle sørge for at personer som satt i dyp gjeldskrise skulle få muligheten til å starte på nytt med blanke ark, samtidig var det viktig at en slik løsning ikke var for enkel å få og gjennomføre slik at det kun skulle benyttes som en ”siste utvei”.

For å få en rettslig gjeldsordning må det sendes inn søknad til namsmannen. Det er lovregulert hvordan søknadsprosessen skal foregå. Behandlingen deretter kan deles opp i to faser. Først skal tingretten avgjøre om det er grunnlag for å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger. Dersom retten finner grunnlag for det blir du ”fredet” i 4 måneder hvor gjeldsforhandlingene pågår. I denne fasen setter du frem et forslag til gjeldsordning til dine kreditorer i samråd med namsmannen som oppfyller gjeldsordningslovens krav. Dersom dette forslaget godtas av alle kreditorer får du stadfestet en frivilling offentlig gjeldsordning som alle kreditorer er bundet av. Dersom noen av kreditorene motsetter seg forslaget kan du gjøre eventuelle forandringer og begjære tvungen gjeldsordning (du får hjelp av namsmannen). Namsretten kan da stadfeste en tvungen gjeldsordning dersom den finner at kravene til det er oppfylt.

For å få åpnet gjeldsforhandlinger må du oppfylle følgende krav:
1.
Du må være varig ute av stand til å betjene gjelden din innenfor rimelige grenser
2.
du må ha forsøkt å komme til en løsning med kreditorene selv (eller ved hjelp fra gjeldsrådgiver)
3.
du kan ikke ha hatt gjeldsordning tidligere. Loven setter også en del krav til type gjeld, bl.a. svekker det din mulighet til å få åpnet gjeldforhandlinger dersom store deler av gjelden er straffegjeld, av nyere dato og/eller stor del av gjelden er skatte/ avgiftsgjeld.

Når du har fått åpnet gjeldsforhandlinger må du i samråd med namsmannen eller medhjelper som er oppnevnt fremme et forslag til gjeldordning. En gjeldsordning vil normalt medføre en gjeldsordningsperiode på 5 år hvor du beholder den del av din inntekt som er nødvendig til livsopphold (namsmannen har faste satser som brukes) og overskytende går til dekning av den gamle gjelden. Når gjeldsordningsperioden er over slettes resten av den gamle gjelden og du kan begynne med blanke ark. Du kan for øvrig kun få gjeldsordning på denne måten en gang i livet så det er ekstremt viktig å ta vare på den ene muligheten du får.

Vanligvis må du være forberedt på å selge alle formuesgoder som du ikke har behov for. Men det finnes muligheter for andre løsninger. hvis du starter denne prosessen før den blir for prekær.

Klær, innbo av normal nøktern standard og lignende er unntatt. I noen tilfeller kan du beholde bolig dersom den er av nøktern standard som medfører at det blir dyrere for deg å skaffe alternativ bolig. Lånet og pantet på boligen vil i så fall ikke bli slettet. Dersom du har en nøktern bil er det i noen tilfeller mulighet for å beholde den dersom du er avhengig av den for å komme deg til jobb, eller har særskilte helsemessige behov.

Som nevnt tidligere er det et krav at du for å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger først må ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene selv. De aller fleste velger å la en gjeldsrådgiver bistå dem med dette. Alle kommuner er lovpålagt å tilby en gratis gjeldsrådgiver til sine innbyggere. Dessverre varierer kvaliteten på disse veldig og de har normalt lang ventetid. Erfaringer viser at disse offentlige gjeldsrådgiverne sjeldent forsøker å komme til en ordning men istedenfor styrer mot å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger hos namsmannen. Det mener vi er veldig synd da en privat utenrettslig ordning ofte er et bedre alternativ. Mange velger derfor å kontakte private gjeldsrådgivere som gjerne er ledig på dagen. Her er det mange gode alternativer men også noen dårlige.

Fordelene med en privat utenrettslig gjeldsordning er mange. Du står mye mer fritt i forhold til å lage en avtale som passer deg og ordningen blir ikke registrert i noen offentlige registre. Du har dermed ikke brukt opp din ene mulighet til å få en offentlig gjeldsordning dersom du skulle få behov for det senere. En privat ordning er generelt en mer motiverende måte å jobbe seg ut av problemene på en det en offentlig ordning er. En offentlig ordning virker bl.a. lite motiverende i forhold til å skaffe seg økt inntekt, noe som fører til en pasifisering som mange dessverre tar med seg når ordningen er over.

Når det er sagt er det viktig å få frem at en offentlig ordning for noen er det desidert beste alternativet og ofte den eneste reelle løsningen på gjeldsproblemet. Tommelfinger regelen her blir at jo større gjeldsproblemet er jo bedre er det for deg med en offentlig ordning. Din inntekt har også betydning her. Jo bedre inntekten din er jo bedre er du tjent med en utenrettslig ordning.

Dersom du etter å ha lest denne artikkelen finner ut at en gjeldsordning er et alternativ for deg er første steg videre å kontakte en gjeldsrådgiver.

Ta kontakt med kommunen og spør hvem som er gjeldsrådgiver i kommunen og hvilken ventetid som må påregnes. Dersom det er lang ventetid bør du kontakte en konkurs og økonomi hjelp på mobil: 45 10 15 56 for å hjelpe deg. Konkurs og økonomihjelp har faktisk spesialisert seg på gjeldsrådgivning. Vær oppmerksom på at enkelte kommuner setter bort gjeldsrådgivningstjenesten til private gjeldsrådgivere.

Denne artikkelen er langt fra en fullstendig redegjørelse om gjeldsordning. Flere plikter og rettigheter er unnlatt for å forenkle artikkelen. Loven er også lagt opp med tanke på individuell behandling av alle saker. Det kan derfor være forhold rundt deg og din situasjon som gjør at din sak blir behandlet noe annerledes enn det som er nevnt i artikkelen. Vi tar også forbehold om skrivefeil eller faktiske feil i opplysningene. Du må derfor alltid forholde deg til de råd og pålegg du får fra namsmannen i en gjeldsordningssak.