Konkursbegjæring – En veiledning fra konkurshjelp

30220021

Har du fått en konkursbegjæring og lurer på vidre saksgangen vil du vå en detaljert innsyn i hva som skjer og vil skje i forbindelse med denne konkursbegjæringen.

Trenger du hjelp i forbindelse med mottatt konkursbegjæring vil jeg anbefalle at du tar kontakt med profesjonell hjelp.

Har du akkutte problemer kontakt disse rådgiverne (Generelle henvendelser):

Kontakt konkurshjelp direkte her!

KONKUESBEGJÆRING

1. Målsetting

skifterett har som ett av sine hovedmål å behandle de saker som hører under domstolen på en riktig, rettssikker, hurtig og vennlig måte, og er derfor opptatt av å etablere og videreutvikle rasjonelle og gode saksbehandlingsrutiner.

Skifterettens effektivitet er ikke bare avhengig av gode rutiner, men også forståelse hos rettens brukere og medhjelpere for nødvendigheten av at rutinene etterleves. Unødig arbeid for skifteretten, stevnevitner og brukere må søkes unngått. Dette nødvendiggjør et samspill. Særlig viktig er dette ved fremsettelse og behandling av konkurbegjæringer.

2. Konkursloven

Konkurslovens krav er at rettsmøte til behandling av konkursbegjæringer skal holdes snarest mulig etter at begjæringen har kommet inn til skifteretten, og såvidt gjørlig innen en uke, jf konkursloven (kkl) § 70 . I praksis er det ikke mulig å overholde dette, selv når konkursbegjæringen er feilfri og skifteretten straks kan behandle den. Postgangen tar tid og stevnevitnene klarer normalt ikke forkynnelse med så kort frist. Andre forsinkende forhold kan det imidlertid gjøres noe med.

Forsinkelser ved journalføring og berammelse av sakene, omberammelser og utsettelser må søkes redusert vesentlig for at saksbehandlingen kan komme i bedre overensstemmelse med lovens intensjoner. Effektiv saksbehandling og gode rutiner hos skifteretten, stevnevitnene og brukerne vil styrke rettssikkerheten og virke kostnads- og arbeidsbesparende for alle parter.

3. Problem

Behandlingsrutinene for konkursbegjæringer er ikke fullt ut tilfredsstillende. Sakene blir ofte unødig arbeidskrevende og gamle. Dels skyldes dette mangler ved begjæringene eller at gebyr ikke medfølger, eller at det er vanskelig å få avtalt berammelsen med fraværende eller for opptatte advokater. I andre tilfeller finnes årsaken i at skyldneren er vanskelig å finne eller unnlater å møte og det er uklart om lovlig forkynnelse er foretatt eller har kommet til rette persons kunnskap. Mange saker ligger i bero i påvente av feilretting, avtale om berammelse eller opplysninger om ny adresse, og alt for mange saker må omberammes eller begjæres utsatt.

Dårlig funderte konkursbegjæringer, som senere trekkes, påfører mye unødig arbeid for skifteretten og stevnevitnene, og reduserer effektiviteten i øvrige saker vesentlig. I 1997 ble 56,8 % av alle konkursbegjæringer ved skifterett trukket tilbake enten før eller i rettsmøtet. Dette er et alt for høyt tall som kan indikere misbruk av skifteretten. Det fremsettes nok for mange konkursbegjæringer.

Konkursinstituttet er ikke ment å være ledd i «grovkalibret inkasso». Fremgangsmåten kan være erstatningsbetingende, jf kkl § 76 . Vurdering av om vilkårene for konkurs er tilstede og om konkurs virkelig ønskes, må være gjort før konkurs begjæres. Eventuelle forhandlinger mellom partene bør likeledes være gjort på forhånd, og senest innen rettsmøtet.

De vanligst forekomne feil ved konkursbegjæringer er:

  1. Sikkerhet for omkostninger eller tilstrekkelig begrunnelse for fritak mangler.
  2. Firmaattest/utskrift fra Foretaksregisteret for selskap og enkeltmannsforetak vedligger ikke begjæringen. Organisasjonsnr fremgår ikke i begjæringen.
  3. Begjæringen rettes mot et firma eller foretak som ikke er eget rettssubjekt.
  4. Saksøktes adresse/oppholdssted for forkynnelse er ikke korrekt angitt.
  5. Begjæringen er ikke undertegnet av parten selv, lovlig stedfortreder, advokat eller annen lovlig prosessfullmektig, eller prosessfullmakt mangler.
  6. Begjæringen er fremsatt av inkassator/inkassobyrå.
  7. Begjæringen er ikke innsendt i tilstrekkelig antall eller er fremsatt pr telefax.
  8. Saksøker/prosessfullmektig møter ikke, eller møter for sent til rettsmøtet.

4. Tiltak

På skifteretts sider på INTERNET finnes bla veiledning vedrørende konkursbegjæring når lønnen uteblir, og eksempler på påkrav, konkursvarsel og konkursbegjæring.

Effektivisering krever en aktiv innsats fra skifterettens side. Men dette er ikke nok. Også de som begjærer konkurs – saksøkerne og deres medhjelpere, og de som har spesielle oppgaver – stevnevitnene, må bidra aktivt og velvillig for at sakene skal kunne fremmes, berammes og ferdigbehandles tilstrekkelig raskt og sikkert.

5. Rutiner og forventninger

skifterett har funnet grunn til å endre noe på egne rutiner og forventninger til parter og medhjelperes medvirkning. Det anmodes om at man iakttar, og innretter seg etter følgende regler og retningslinjer som gjelder:

5.1 Sikkerhet for gebyr og omkostninger – kontroll av innbetaling

Journalføring av saken utløser gebyrplikt. Før journalføring må det derfor være innbetalt sikkerhet for omkostninger dersom det ikke foreligger unntaksgrunn.

Dersom saksøker ikke er fritatt etter kkl § 67 tredje og fjerde ledd for å stille sikkerhet, skal normalt kr 20 000,- innbetales med kontanter, bankremisse eller sjekk samtidig med innlevering / innsendelse av konkursbegjæringen.

Medfølger ikke beløpet, eller det ikke vedligger originalkvittering for at det er innbetalt til skifterettens konto, vil det om feilen ikke bedømmes som forsettlig bli gitt en kort frist for innbetaling, normalt ikke over tre dager. Beløpet må innen fristen være innbetalt til tinghusets kasse eller til skifteretten pr sjekk, eller være innkommet på skifterettens konto.

Ved manglende innbetaling anses saken som ikke innkommet straks fristen har gått ut, jf tvistemålsloven (tvml) § 170 annet ledd, og returneres saksøker uten registrering.

Begjæres flere personer eller selskap konkurs i samme konkursbegjæring er det like mange saker som det er saksøkte. Hver sak er gebyrpliktig og det må være innkommet kr 20 000,- i hver sak før journalføring, om det ikke foreligger unntaksgrunn. Innbetales ikke innen gitte frister tilstrekkelig beløp for å stille sikkerhet i alle sakene, henføres innbetalingene til sakene i den rekkefølge de er oppført i begjæringen, om ikke annet er angitt.

På tilsvarende måte forholdes det når det er flere saksøkere med hvert sitt krav som fremmer felles konkursbegjæring mot en saksøkt. Det er like mange saker som saksøkere. Det er imidlertid tilstrekkelig om det innbetales kr 20 000,- i en sak og 3R (pt kr 1 590) i de øvrige saker, om det fremgår at kr 20 000,- kan overføres til den saken som fører til åpning av konkurs.

5.2 Konkursbegjæringen – fremsettelse og innhold

Begjæring om konkurs må fremsettes skriftlig, jf kkl § 66 første ledd. Advokater skal benytte prosesskriv overensstemmende med tvml kap 10 jf kkl § 149 første ledd. Oppsettet må være slik at partene og prosessfullmektigene klart fremgår. Foruten nøyaktige adresser bør om mulig angis telefon- og telefaxnr. Ved begjæring mot et selskap skal også styreleders navn og adresse, og helst også privat telefon- og telefaxnr, angis. Det må fremgå klart at saksøkte er et selvstendig rettssubjekt som kan tas under konkursbehandling.

Det må også klart fremgå at konkursbegjæringen er fremsatt av person med nødvendig fullmakt eller kompetanse, hva enten dette er saksøker selv, lovlig stedfortreder eller prosessfullmektig. Det minnes om at det bare er advokater som ikke behøver å dokumentere sin fullmakt, og at inkassobyrå eller dets innehaver uten advokatbevilling ikke kan opptre som prosessfullmektig ved konkursbegjæringer.

Juridiske personer, enkeltmannsforetak og andre registreringsenheter, jf enhetsregisterloven § 1 og 4, skal være registrert i Enhetsregisteret og tildelt organisasjonsnr. Organisasjonsnr / foretaksnr skal alltid angis. Gjelder begjæringen en personlig skyldner skal også fødselsnr opplyses. Det må alltid undersøkes og klart fremgå av begjæringen om saksøkte er registrert i Foretaksregisteret, og hvor virksomheten i så fall rent faktisk har hovedforretningssted, jf kkl § 146 første ledd.

Som dokumentasjon for at virksomheten er registrert i Foretaksregisteret og for hvem som styrer den, skal det vedlegges firmaattest eller registerutskrift av ny dato. Benyttes eldre attest eller utskrift skal det påføres at den helt nylig er kontrollert i Foretaksregisteret.

Saksøker må etter omstendighetene kontrollere at saksøktes adresse er korrekt.Det påligger saksøker å fremskaffe saksøktes adresse, jf domstolloven § 163 a.

Dersom flere adresser kan være aktuelle, bør alle angis.

Driver saksøkte flere virksomheter eller benytter firmanavn som avviker fra saksøktes navn, må dette opplyses. Samtlige organisasjonsnr må angis.

Det vil lette arbeidet for skifteretten og stevnevitnene vesentlig om alle sentrale opplysninger til bruk ved registrering av saken og forkynnelse fremgår på begjæringens første side.

Forøvrig må størrelsen på det krav saksøker påberoper som grunnlag for konkursbegjæringen, og hva kravet refererer seg til, klart angis. Det er ikke tilstrekkelig å vise til bilag. Både hva angår pengekravet og insolvensspørsmålet må det kort angis hvilke bevis som vil bli ført. Dokumentasjoner bør vedlegges.

Påberopes kkl § 63 må det være gått frem nøyaktig slik som beskrevet i bestemmelsen, og det må redegjøres for saksøktes regnskapsplikt. Fristene må overholdes og begjæringen må i original være innkommet retten innen kontortidens slutt på fristens siste dag. Kopi pr telefax vil normalt måtte ansees som en forsettlig feil.

5.3 Konkursbegjæringen – antall

Konkursbegjæringer, med bilagene påstiftet hvert eksemplar, må innsendes i et tilstrekkelig antall. I hver sak må det være ett eksemplar til retten og tre eksemplarer pr person det skal forkynnes for. Skal det forkynnes på flere adresser må det ytterligere tre eksemplarer for hver ekstra adresse.

5.4 Mangel ved begjæringen

Dersom begjæringen er mangelfull, og mangelen ikke må antas å være forsettlig, vil det normalt bli gitt en kort frist på 4 – 6 dager for retting. Fristen vil fortrinnsvis bli gitt pr telefax, og ofte vil feilen kunne rettes pr telefax. Dersom fristen oversittes vil saken straks kunne bli avvist.

5.5 Berammelsespraksis

Straks skifteretten mottar en begjæring som ikke har mangler vil den bli berammet. Skifteretten lager en forkynnelsessak for saksøkte for hver adresse som angis. To eksemplarer av innkallingen og konkursbegjæringen med bilag sendes til stevnevitnet for hver person og hver adresse. Samtidig sender skifteretten ett eksemplar av innkallingen og begjæringen til alle personer og adresser som A-post, jf domstolloven § 185 .

skifterett behandler normalt konkursbegjæringer i rettsmøter mandager, tirsdager og onsdager, to uker etter at de har kommet inn. Stevnevitnet trenger tid til forkynnelser. Dette betyr at feks begjæringer som kommer inn til retten i uke 22 berammes til mandag, tirsdag eller onsdag i uke 24. Må det gis frist for feilretting går det ytterligere en uke før rettsmøtet. (Første skiftesamling legges normalt til torsdag eller fredag to uker etter konkursåpning.)

Det vil normalt ikke bli konferert med parter eller prosessfullmektiger om berammelsen av konkursbegjæringer. Berammelsene vil skje som følger:

-Konkursbegjæringer fra Kemneren i behandles tirsdager før lunsj.

-Begjæringer fra Skattefogden i og Akershus behandles onsdager, hele dagen.

-Begjæringer fra andre saksøkere kan påregnes berammet til mandager og tirsdager. Dersom en av disse dagene ikke passer må det opplyses, og skifteretten vil forsøke å ta hensyn til dette ved berammelsen. Passer ingen av dagene anmodes det om at saksøker vurderer om det er mulig å vente med fremsettelsen av begjæringen slik at den rutinemessig kan behandles i en uke som passer bedre, eller å skifte prosessfullmektig.

-Det berammes 3 – 6 saker i timen. Dersom saken påregnes å kreve lang tid bør det opplyses.

Når saken er berammet vil saksøker motta kopi av innkallingen. Saksøker må møte selv om det er svært usikkert om saksøkte er lovlig varslet, hva enten årsaken er at forkynnelse for saksøkte er mislykket, eller det er usikkert om den har kommet frem til saksøkte.

Innkallingen forkynnes for saksøker dersom ikke annen meddelelsesform er avtalt eller ansees tilstrekkelig.

Møter ikke saksøker i rettsmøtet vil saken etter omstendighetene normalt bli realitetsbehandlet ut fra de foreliggende opplysninger, uten ytterligere varsel.

5.6 Utsettelse

Det er ikke kurant å få sakens behandling utsatt eller omberammet. Det foretas ikke utsettelser pr telefon, jf konkursloven § 71 første ledd. Spørsmål om utsettelse behandles eventuelt i det berammede rettsmøtet.

5.7 Prosesskriv

Er det behov for prosesskriv i anledning saken bør tiden frem til rettsmøtet utnyttes. Kun unntaksvis vil det være behov for å benytte kkl § 71 annet ledd.

Prosesskriv skal sendes skifteretten i ett originaleksemplar og to eksemplarer skal sendes direkte til den annen part. Det skal bekreftes overfor skifteretten at dette er gjort. På grunn av tidsaspektet bør prosesskriv i tillegg sendes pr telefax mellom partene.

5.8 Forhandlinger mellom partene

Som hovedregel må mulige forliksløsninger være forsøkt før det begjæres konkurs. Eventuelt bør også tiden frem til rettsmøtet utnyttes bedre. Under rettsmøtet vil det normalt ikke være tid eller anledning til forhandlinger. Skifteretten vil måtte være tilbakeholden med å medvirke til løsninger som kan innebære at en part som påstås å være insolvent, og ofte er i en svært presset situasjon som følge av konkursbegjæringen, forfordeler sine kreditorer.

Mottas deloppgjør eller tilbud om oppgjør, eller inngås avtaler av betydning for konkursbegjæringen, må skifteretten underrettes. Trekkes begjæringen tilbake aksepterer skifterett normalt at dette gjøres p telefax. Det forutsettes da at saksøker i begge tilfeller samtidig underretter saksøkte.

5.9 Saksøkers oppfølgning

Parallelt med forkynnelsen forsøker skifteretten å få innkallingen og begjæringen frem til saksøktes kunnskap pr brev, men ofte lykkes heller ikke dette, eller man vet ikke om det har lykkes. Uteblir saksøkte i slike tilfeller må saken oftest utsettes, hvilket er arbeids- og kostnadskrevende for skifteretten, stevnevitnet og saksøker. Ofte må saken omberammes flere ganger før den kan ferdigbehandles. Dette problem kan avhjelpes slik det fremgår nedenfor.

Skifteretten ber om at saksøker aktivt følger opp innkallingen overfor saksøkte og forsøker å få vedkommende i tale ved å oppsøke aktuelle adresser, eller pr telefon, eventuelt også på kveldstid. Treffes vedkommende vil det være tilstrekkelig å nevne konkursbegjæringen og opplyse/bekrefte tidspunktet for dens behandling i skifteretten, slik at dette vites å være kjent for saksøkte. Det bør nedtegnes et kort referat fra samtalen. Mislykkede kontaktforsøk bør loggføres.

Er det gjort en rekke relevante forsøk på å få kontakt med saksøkte kan dette være tilstrekkelig både i relasjon til domstolloven § 185 og eventuelt kkl § 70 if. I rettsmøtet kan parten eller prosessfullmektigen gi forklaring om hva som er foretatt, og i de fleste tilfellene vil saken kunne ferdigbehandles straks. Skifteretten, stevnevitnet og saksøker kan unngå alt arbeidet og forsinkelsene som dagens praksis med gjentatte postkassemeldingsforkynnelser medfører. En aktiv oppfølgning vil også forebygge kjæremål som grunnes på at saksøkte likevel ikke var kjent med begjæringen og innkallingen. Det kan oppstå omfattende problemer og betydelige saksomomkostninger for saksøker om en konkursåpning oppheves av lagmannsretten.

6. Stevnevitnets oppfølgning

Stevnevitnene sitter inne med adskillig kunnskap om hvor en rekke personer befinner seg. I mange tilfeller får også stevnevitnet opplysninger hos naboer eller andre om nye oppholdssteder. Skifteretten oppfordrer stevnevitnene til å forsøke forkynnelse på andre adresser som opplyses når tiden tillater det, selv om disse ikke fremgår av begjæringen.

Skifteretten ber om at stevnevitnene underretter saksøker direkte om forkynnelsen eller forkynnelsesforsøk. Dette kan gjøres pr telefon eller ved å sende en kopi av forkynnelsespåtegningen, gjerne pr telefax. Underretning er særlig viktig når forkynnelse er mislykket, eller ikke har foregått for saksøkte/saksøktes stedfortreder (styreformann) personlig. Saksøker får da en sterk foranledning til å følge opp selv. Hensikten for skifteretten er å oppnå et arbeidsbesparende samarbeid mellom saksøker og stevnevitnet, til fordel for alle parter.

Hvor stevnevitnet foretar forkynnelse overfor andre enn rette vedkommende personlig er det forøvrig viktig at det helt klart fremgår hvem dette er og hvilken forbindelse det er mellom vedkommende og saksøkte.

7. Oppbud

Skifterett ønsker å behandle oppbudsbegjæringer straks de innkommer.

Man unngår da forsinkelser og arbeid med berammelse og innkalling. Oppbudsbegjæringer bes derfor ikke sendt pr post. Saksøker bør møte personlig med begjæringen. Det er mulig å forebygge unødig venting ved å avtale fremmøtetidspunkt med konkurssekretæriatet, telefon 22035874 / 22035875.

Det skal ikke stilles sikkerhet når skyldneren selv begjærer konkurs åpnet, jf kkl § 67 fjerde ledd.

Med hensyn til begjæringens innhold og vedlegg mv vises til konkursloven § 66 .

Er saksøker registret i Foretaksregisteret skal ajour firmaattest fremlegges.

Gjelder oppbudsbegjæringen et aksjeselskap må det foreligge lovlig styrevedtak om at det skal begjæres oppbud, jf aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-18 (1).

Skifteretten vil umiddelbart etter innleveringen foreta den formelle kontroll av begjæringen. Er den ikke i orden vil det straks bli gitt frist for retting av uforsettlige feil. Er oppbudsbegjæringen i orden vil den normalt bli behandlet i rettsmøte umiddelbart. Åpnes konkurs skal skyldneren / den møtende for skyldneren umiddelbart gå til den oppnevnte bobestyrer.

8. Innspill – samspill

Det bør være av felles interesse for alle aktørene ved konkursbegjæringer at ovenstående lojalt følges opp, og at rutinene hos den enkelte innrettes på dette.